Ta det som en krigserklæring, terrorisme utsagn eller som ren galskap. Men nå er jeg faen meg lei av dette forbannede overbyråkratiske landet. Og jeg har en lang liste med irritasjonsmomenter som har gnagd seg rett inn i margen, og fanden skal vite at nå er jeg sint.
Vi er er land som lever bak en usynlig maske av at; “Vi er alle like, alle borgere skal behandles likt.”
Her er mitt utsagn til det : ” Dere kan kysse meg så langt inn i det utsvidde, grønnsalteste, svarte, helvettes rævhullet og helst så langt opp som dere kan komme dere som påstår dette.”
Ikke særlig saklig, men det er det jeg har og si til den saken. Og her kommer listen:
Punkt 1. Jeg fikk ikke stipend fordi jeg jobber og tjener penger + betaler skatt. fordi jeg føler at jeg som et friskt oppegående individ ikke skal gjøre meg “nytte av systemet”, for det mener jeg er galt. Men jeg må av og til snu meg baklengs for å få budsjettet til å strekke til levekostnader og skolebøker.
Punkt 2. Jeg rev av muskler i låret, men på grunn av et “forbannet sykehus” (sikkert kjempeflink når de faktisk velger å behandle folk, helt oppriktig ment), som er 5 timer unna og aldri har sett på skaden avviste ultralydundersøkelse, måtte jeg bruke 4000kr på privat undersøkelse for å finne ut det opplagte. Det var noe seriøst galt med låret mitt, men jeg har ikke penger til å gjøre noe med det akkurat nå, eller reise sørover (Oslo) til privatklinikk. Så jeg må leve med et lår som er en del større en det andre pga av en fin klump med arrvev som har dannet seg der, og med de smerter det medfører.
Punkt 4. Mannen i mitt liv som jeg har vært sammen med i 3 år, fikk nettopp avslag på sin arbeids og oppholdsøknad på tross at han er her lovlig ønsker og betale skatt og gud forby, vi vil ikke gifte oss bare for at han skal få være her (vi er jo så sinnsyke at vi ønsker og evt. gjøre det når det føles rett). Vi lever liksom litt i illusjonen at så lenge en gjør alt etter loven og gjør alt riktig så skal det ordne seg. (merk: ekkel, lett rablende notorisk, sarkastisk latter: “HA HA HA HA HA HA HA HA HA HA HA)
Og her kommer konfliktbomben, her kommer det faen meg folk i fra de svarteste krigsområder, fra verdens utkanter og faen må ellers vite hvor og får familigjenforening, og jeg unner dem det. Fint, la meg få ha min.
Men det er jo tydeligvis galt å være lovlydig i dette landet og ønske å jobbe og ta en jobb for at vi skriker etter arbeidskraft i enkelte industrier her i landet.
La oss beholde voldtekts mennene, langerne, snylterne, Mullah Krekarne og la oss jage ut de menneskene som kan bidra til samfunnet vårt (Og merk dette er et synspunkt jeg har hatt siden lenge før jeg ble sammen med min kjære.). La oss splitte opp lovlydige familier og riv dem fra hverandre, eller la dem leve resten av sitt liv i kirkeasyl. For jeg skal helt ærlig innrømme at jeg forstår faen ikke mange av avgjørelsene til UDI, det er kanskje en mening med dem, men jeg forstår dem ikke, vennligst forklar dette konseptet til meg, hvem som helst.
La oss fryse ut de som velger og intergere seg for egne penger og utgifter og beholde de vi kan “investere” våre hardt prøvede ressurser i (har sett begge situasjoner flere ganger både på godt og vondt både bekjente og andre tilfeller i media, vennligst informer meg om jeg tar feil ).
Punkt 3. Jeg trodde at våre eldre skulle behandles med verdighet og respekt. Det er faen ikke mye og spore av den slags i dag. Min bestemor som er fullt oppegående i eget hus og ikke har hjemmehjelp engang, får ikke nye hofter. Jeg har en annen eldre herremann som er meg bekjent via jobben, som fikk til svar på sykehuset hos spesialist: “Ja, vi kan gjøre noe med det. Men, nei, vi gidder ikke bruke penger på det for du er for gammel.” Så denne mannen skal leve med kronisk bihulebetennelse resten av sitt pensjonist liv fordi at han ikke er “verd noe”?
Men det er jo tydeligvis kongefamilien, som nettopp fikk 122 millioner mer. Dere som kongehus burde skamme dere, dere ønsker å være som folket? Jaha, da får dere faen meg få betalt som størstedelen av folket gjør. Jeg tjener mitt fedreland med stolthet, men illusjonen begynner å slå sprekker. Hva er det liksom jeg skal kjempe for å beskytte? Vær så snill og forklar det for meg, for jeg ser det ikke lengre.
Takk gud at min andre bestemor bor nært mine foreldre og tanter og onkler, så hun kan bli ivaretatt i tilfelle staten ikke synes hun er “verdifull nok” Merk. sarkasme. (Vi kjører det jeg kaller for India-modellen.)
Jeg skammer meg åpenlyst over vårt såkalte sosialistiske samfunn. Vi er faen meg så langt ut å kjøre, at jeg øyner ikke mye håp for en framtid for oss.
Jeg skammer meg på vegne av et folk og et rikt land som sitter og lyver åpenlyst at vi skal hjelpe de svakeste og de som er lovlydig.
Og dersom jeg tar feil, vær så snill og motbevis meg, for jeg mister håpet mer og mer for hver dag som går for dette landet.
Fortvilt og moralsk retningsvill Sazzy.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Siste kommentarer